Klima og miljø
Hva er en EPD? Hvordan kan du redusere karbonavtrykket til produktet ditt? Og hvordan kan aluminium bli mer bærekraftig? Finn svarene på denne siden.
Det kreves mye energi for å produsere aluminium fra bauxitt. Hvis den elektriske energien kommer fra kull, kan produksjonen av 1 kg aluminium forårsake så mye som 20 kg CO2-utslipp.
Om energien derimot kommer fra fornybare kilder, vil utslippet være så lavt som 4 kg CO2 per 1 kg aluminium med de nyeste teknologiene.
I Europa er det allerede krav til en viss prosentandel fornybar energi, men i andre deler av verden er produksjonen av aluminium ofte basert på kull.
Dette betyr at aluminium produsert utenfor EU ofte har et større karbonavtrykk enn aluminium produsert i EU.
Hvordan måles karbonavtrykket til aluminium?
Karbonavtrykket for et produkt beregnes som Global Warming Potential (GWP), som måles i CO2-ekvivalenter (CO2e).
Hvordan kan vi redusere karbonavtrykket til aluminium?
Det er i hovedsak tre måter å redusere karbonavtrykket til aluminium:
- Bruk fornybar energi til utvinning.
- Unngå utvinningsprosessen ved å resirkulere allerede produsert aluminium.
- Reduser materialforbruket ved å vurdere vektoptimalisering i produktdesignet.
Hva er scope 1, 2 og 3?
Scope 1 er direkte utslipp fra selskapet. Det vil si utslipp produsert av bygningene, prosessene og kjøretøyene som selskapet eier.
Scope 2 er indirekte utslipp fra energien selskapet kjøper. Utslippet er indirekte fordi det ikke skjer ved bedriften selv, men er betinget av bedriftens forbruk.
Scope 3 er de øvrige indirekte utslippene i verdikjeden, som er et resultat av virksomhetens drift. Det vil si utslipp fra underleverandører, kunder, transport og lignende.
Divisjonen stammer fra Greenhouse Gas (GHG) Protocol, som er den globale standarden for måling og reduksjon av klimagassutslipp fra selskaper og selskaper.
Hvordan redusere karbonavtrykket ditt
Hvis du vurderer dette allerede i innkjøpsfasen, kan du oppnå en betydelig reduksjon i karbonavtrykket på produktet ditt.
Redusering av mengden aluminium som brukes i produkter kan redusere karbonavtrykket . Hvis standardinnkjøpet ditt er 1 mm godstykkelse, kan du kanskje oppnå samme kvalitet på ditt produkt med å gå ned til 0,9 mm. Dette sparer 10 % - både på pris og karbonavtrykk.
Hvis du kjøper tilpassede aluminiumsprofiler, kan vi hjelpe deg med å optimalisere designet for redusert materialbruk.
Du kan også velge å kjøpe karbonredusert materiale. Vi tilbyr GreenAl og RecycAl, som er produsert på henholdsvis fornybar energi og skrot. Kvaliteten er nøyaktig den samme som vanlig aluminium – karbonavtrykket er den eneste forskjellen.
Den mest energikrevende delen av aluminiumsproduksjonen er elektrolyseprosessen der rå bauxitt blir omdannet til aluminium.
Med GreenAl blir denne prosessen drevet av fornybar energi, som vann- eller vindkraft, i stedet for kull eller naturgass. Dette er en mye mer bærekraftig prosess, og karbonavtrykket er betydelig lavere.
For GreenAl er karbonavtrykket 4 kg CO2/kg aluminium.
Når aluminium allerede er produsert, krever gjenvinning svært lite energi – rundt 5 % av det opprinnelige energibehovet.
Dette er grunnen til at høy skrotandel er proporsjonal med et lavt karbonavtrykk. For RecycAl er karbonavtrykket så lavt som 2,04 kg CO2/kg aluminium.
Evnen til å resirkulere aluminium uendelig, uten at det går på bekostning av metallets egenskaper, er en av fordelene med aluminium. Industrielt sett er aluminium et relativt nytt metall. Det betyr at det meste av aluminium som noensinne er produsert, fortsatt er i bruk – det har ennå ikke blitt til skrot.
Både GreenAl og RecycAl er fellesbetegnelser som dekker et utvalg av produkter fra ulike leverandører som alle oppfyller våre krav til disse produktene. Vi kan derfor hjelpe deg med å finne riktig produkt til dine behov.
Skrot: primær gjenvinning og resirkulering
Når det snakkes om skrot og gjenvinning, er det viktig å skille mellom primær gjenvunnet skrot og resirkulert skrot. Primært gjenvunnet skrot er materiale som blir til skrot før det noen gang når forbrukeren. Et eksempel på dette er overskuddsmateriale fra produksjonen av bokser.
I motsetning til dette kommer resirkulert skrot fra forbrukeren, og materialet har tjent sitt formål med forbrukeren. Et eksempel på dette er en boks som returneres gjennom en panteautomat.
I Alumeco produserer vi primært gjenvunnet skrot når vi sager til aluminiumsplater på spesialmål for våre kunder. For å minimere dette problemet har vi innført maskinlæringsprogramvare på våre sager, og utviklet en databasert policy for gjenbruk av skrotmateriale, slik at vi får maksimal utnyttelse av materialene. Dette sparer 40 tonn materiale hvert år, tilsvarende 5 % av vårt årlige forbruk.
Hva er forskjellen mellom primær gjenvunnet skrot og resirkulert skrot?
Primær gjenvunnet skrot oppstår under produksjonen av et produkt, dvs. før produktet når sin sluttbruker.
Resirkulert skrot oppstår når sluttbrukeren skroter produktet.
Fra et miljøsynspunkt er det fordelaktig å redusere spesielt den første typen, fordi man skroter materiale som aldri har oppfylt sin hensikt. Det er imidlertid også nødvendig å minimere den store mengden resirkulert skrot i verden for å sikre at så mange av ressursene våre som mulig inkluderes i sirkulære kretser.
Dokumentasjon: EPD, LCA, cradle to cradle
Når du begynner din bærekraftsreise, vil du raskt støte på begrepet EPD. Dette står for Environmental Product Declaration. En EPD dokumenterer karbonavtrykket til et produkt, men også miljøavtrykket fra andre kilder enn karbon, for eksempel avløpsvann.
EPD er basert på en livssyklusanalyse (LCA). Dette betyr at informasjonen i EPD er den samme som i LCA, og du trenger ikke en EPD hvis du har en LCA for det spesifikke materialet eller produktet.
Når du begynner å kartlegge klima- og miljøpåvirkningen av et produkt, må du bestemme start- og sluttpunktet for produktets liv.
I industrien brukes vanligvis cradle to gate (krybbe-til-port) eller cradle to cradle (krybbe-til-krybbe). Sistnevnte er mer omfattende enn førstnevnte.
Livet til et produkt kan deles inn i fem stadier:
- Utvinning av råvarer – cradle (krybbe)
- Produksjon og fremstilling – gate (port)
- Transport
- Forbruk
- Avhending – grave (grav)
Cradle to gate er lineært basert og ser på produktets levetid fra råvare til ferdig produkt. Cradle to cradle er – som navnet tilsier – basert på en sirkulær tankegang, hvor man ser på hele levetiden til produktet, fra råvarer til produksjon og salg til resirkulering av råvarer. Her er et produkts fase 5 et annet produkts fase 1.
Mange bedrifter starter med cradle to gate, fordi det dekker de delene av produktets levetid som bedriften har kontroll over.
Cradle to grave (krybbe-til-grav) er et tredje alternativ, som vi sjelden ser brukt. Dette er et svært lineært syn på produktet, fra råvarer til avhending, uten resirkulering av materialer.
Hva er en EPD?
EPD står for "Environmental Product Declaration" og er en internasjonal standard for beregning av miljømessige og sosiale konsekvenser av et produkt.
En EPD er basert på en livssyklusvurdering (LCA) og inneholder bl.a. et estimat av CO2-utslippene fra produksjonen av produktet.
Hva bruker man en EPD til?
En EPD gir en samlet oversikt over produktets miljømessige og sosiale effekter. Den inneholder også tall for CO2-utslippene fra produksjonen av produktet, men det er ikke nødvendig å ha en EPD for å beregne CO2-utslippene.
Hva er en LCA?
LCA står for "Life Cycle Assessment" og ser på miljøpåvirkningen og ressursforbruket gjennom hele produktets levetid, fra råvare til avhending. På denne måten får du en oversiktlig og sammenlignbar oversikt over den faktiske miljøbelastningen til ulike produkter.
LCA er beskrevet i standardene ISO 14040 og ISO 14044.
Hva er cradle to cradle?
Med cradle to cradle måler du et produkts karbonavtrykk fra råvare til råvare. Det betyr at det tas hensyn til råvarer, produksjon, transport, bruk og gjenvinning til nye råvarer.
Hva er cradle to gate?
Cradle to gate måler et produkts karbonavtrykk fra råvarer til produktet er hos forhandleren. Det betyr at råvarene, produksjon og transport til forhandler er inkludert. Den tar ikke hensyn til hva sluttbrukeren gjør med produktet.